|
Denne biennalen arrangeres nå for andre gang og er et samarbeide
med Norsk Billedhuggerforening og Lillehammer Kunstmuseum, hvor
utstillingen skal etterpå. 16 deltakere ble valgt ut av 97 innsendte
arbeider. Deltagerne stiller med opptil syv arbeider hver og uttrykket
spenner fra tradisjonell skulpturell uttrykksform til installasjoner
og fotografi.
Dette er en utstilling som tydeliggjør hvor ulikt en kan uttrykke
seg skulpturelt. Utstillingen fyller hele mellom- og underetasjen.
Installasjonen Mann for sin hatt av Helen Eriksen består av en rekke isoporspon spredt utover gulvet ispedd små
gipsskulpturer rundt en sentral sort form. Over dette henger en
stor mengde papirhatter signert av italienske håndverkere.
Martine Linges serie kalt Pust viser fem selvstendige objekter i formater opp til 160 x 140
x 100. Hun bruker i hovedsak tre og filt som materiale som hun
lager rundete former hvor spillet mellom rom og lys og tre blir
fascinerende.
Hans Hamid Rasmussens fotoserie i formater 100 x 100 viser at fotografi kan være både
oppfinnsomt og finurlig morsomt. I tillegg viser han en liten
installasjon med små plastelina-stjerner hengende fra en plastbøtte.
Philipp Dommen bidrar med to installasjoner hvor bevegelighet via en maskinell
oppbygging viser et både humoristisk og alvorlig skråblikk på
en særegen situasjon. Verket I siste liten kan blant annet sees som en kommentar til nærliggende voldssituasjoner.
Erik Snedsbøls The Camp er en installasjon hvor han både bruker videolfilmer, fotografi
og lyd. Personene på bildene på camping er iført dukkeaktige masker,
noe som gir et inntrykk av både tingliggjøring og avstand.
Gisle Harrs serie Heroes I - VII består av syv små ca. 16 cm høye skultpurer og fotografier av
både kvinner og menn plassert på gulvet spredt over hele utstillingslokalet,
et typeregister fra amerikansk og norsk hverdagsliv.
Dette er en utstilling som både poengterer ulike temaer samt bruker
humor på en oppfinnsom og særpreget måte. |