|
Sara er 9 år. Hun bor rett ved barnehjemmet, og en av jentene
i klassen bor der. Sara har vært der i bursdags selskap og for
å leke etter skolen av og til. Sara syns det er bedre der enn
hjemme.
Hjemme bor mamma og Lise og av og til pappa. Det er slitsomt med
mamma; rare regler som forandrer seg, hun blir sinna for ingenting.
og noen ganger snakker hun ikke på flere dager. Da legger Sara
en fyrstikk i vinduet for hver dag det er stille, og det er viktig
at Sara svarer riktig på hva det nå enn er hun sier når hun begynner
å prate, for hvis ikke slutter hun igjen.
Men i høstferien får Sara dra til tante for å passe den nye babyen
og det er så fint at hun ikke vil hjem igjen.Men det må hun. En
dag har mamma vært stille så lenge og hatt så vondt i hodet at
hun blir borte. Sara tror at hun er død, akkurat som Festus, hunden.
Da er pappa hjemme og steller for Sara og Lise.
Men så en dag sier pappa at de skal dra og besøke mamma..
Susanne Agerholm har skrevet en svært sterk bok om hvordan Sara
er prisgitt sine omgivelser. Hvordan det føles å ikke ville vise
lappen fra frøken om at hun trenger ny gymdrakt. Hvordan det oppleves
å måtte klippe av alt håret fordi mor vil det. Hvordan hun strever
med å få hjemmesituasjonen til å gi mening.
Det er en sår historie som fortelles, man verker innvendig for
Sara, men Agerholm klarer å formidle dette uten sentimentalitet
og klisjeer, noe som er svært godt gjort.
|