|
Kioskdronningen Grete Reim er drita full. Hun kommer ravende gjennom
haven, og hennes litt mindre fulle ektemann, Astor; får øye på
henne. Han går ut for å hjelpe henne, men idet han bøyer seg for
å løfte henne, klikker ryggen.
Så har vi det gående. Hun sovner, eller besvimer, Astor er ikke
helt sikker, og han må ha noe mot smertene i ryggen før han kan
hjelpe henne. Han klarer ikke å gå opp til andre etasje, hvor
han holder hus, så han må finne noe i hennes etasje, der nede
han er nå.
Mens han leter etter noe alkohol å drikke for å døyve smerten,
får vi historien deres. Kjærlighetshistorien. Om hvordan de møttes,
den nyansatte bankmannen Asor på 22, og den sprudlende, menneskekjære
Grete, med ny jobb i et ukeblad.
Astor tenker på hvordan det var å være nygift og fattig. Hvordan
de sparte penger for å kjøpe det gulvteppet som Grete nå ligger
og spyr utover. Hvordan de i fylla i Scotland spilte rollespill
slik at Grete kunne komme opp med replikker til sin første bok.
Eller kioskroman - derav navnet kioskdronningen.
Astor tenker på hvordan den ene romanen etter den andre fortsatte
å selge, og pengene begynte å strømme inn, og hvordan de fortsatte
å drikke. Grete som skapdranker, men alkohol gjemt på alle tenkelige
og utenkelige steder, han selv som drakk hele natta før han gikk
på jobb i banken. Astor husker at de kranglet en gang og Grete
stakk. Han ble ringt opp noen dager etter. Grete hadde drukket
på seg delir, og rasert et hotellrom i Hønefoss.
Etter det la hun seg inn til behandling, skrev bok om det, og
fikk nok en bestselger. Astor mistet jobben. De klarte å holde
seg edrue til boka om kampen mot alkohol kom ut. Da sprakk Grete
og Astor fulgte med. Så nå bor de i hver sin etasje i en gammel
sveitser villa, har penger nok og alkohol nok. Grete er kioskdronningen
som har tjent seg rik på å skrive om kjærlighet og kjærlighet
har hun også nok av. Astor elsker henne, og hun elsker ham. De
elsker begge også alkohol.
Dette er en gripende fortelling om uendelig kjærlighet, avhengighet
og misbruk. Det kunne ha vært en trist historie om to alkoholikere,
men det er det ikke. Ambjørnsen skriver for bra, og har for interessante
karakterer til at dette blir trist et sekund.
Det er en stor kjærlighetshistorie han forteller, og den er viktig.
Kjærligheten kommer ikke bare i en fasong, og slett ikke alltid
slik som i ukebladene, eller i kioskromanene.
Derfor anbefales denne boka spesielt til ungdom.
|