|
Noe av det som sjarmerer med denne utgivelsen er koblingen av mat og musikk.
Nå har vi fått servert langt opp i, eller inn
i o-skjellene hvilken betydning mat og annen
afrodisiaka har for seksuallivet. Her får vi den andre varianten: god musikk.
Den medfølgende CD'en er felt inn i omslaget, likesom for å slå fast en gang for alle
at med denne boka om matretter kommer man ikke utenom Verdi og Puccini.
Vi har også hørt gjennom CD'en. Først gikk vil verket med utgangspunktet:
nok en piratutgave med dårlige innspillinger av ukjente sangere. Men nei, dette var
så ordentlig som det går an å bli. Pavarotti, Sutherland og
Tito Gobbi
i praktfulle opptak av, javel, de samme sviskene vi nok har hørt både én og to ganger
før.
Musikken er ment å stimulere til matgleden - eller omvendt. Og her er vi med. For to
sider av samme kultur lar seg utmerket forenes.
Antonio Carluccio er en italiensk kokk og restauranteier som i Covent Garden-tider
hadde det privilegium å servere mat til den kongelige losje i The Royal Opera
House. På hans restaurant rett ved har Pavarotti, Carreras, Kiri - og de fleste! - vært
gjester gjennom tidenes løp, Luciano gjorde til og med entre i sitt private (må vi tro)
Cavaradossi-kostymet fra Tosca.
Derfor blir det smakfullt. Derfor blir det kultur. Ikke fordi Joan Sutherland
maybe en gang smakte hans acciughe ripiene al forno men fordi han hever
smaksopplevelsen langt over Ingrid Espelid og gutta-på-tur nivået.
Sammenhengen, ja den kjenner vi. Vi elskert både god mat og vakker musikk.
Vi gir denne prisen som høsten matbok nettopp derfor - og i skarp strid med de
kjødelige fristelser av annet slag.
|