Diego Rivera og Frida Kahlo nok en gang: denne gangen er det Nobelprisvinner Lé Clezio som står bak en relativt kortfattet biografi om kunstnerparet. Boken kom for noen år siden men er først nå oversatt til norsk.
Disse to fremragende kunstnerne - og Frida Kahlo i særdeleshet - har skaffet seg verdensnavn for ikke bare sin kunst, men også for det nærmest eventyraktige og spennende livet de førte. Diego Rivera ble en slags nasjonalkunstner i Mexico, mest på grunn av de store murflatene på offentlige bygninger han gjorde bruk av til sine 'muralist'-arbeider. Frida Kahlo vil stå fram som det forrige århundrets kanskje største kvinnelige kunstner. Hun ble invalidisert etter en trafikkulykke i sin ungdom og måtte hele livet bære på sine smerter og invaliditet. Dette avspeiler seg i det sterke uttrykket i kunsten hennes.
Begge sto midt oppe i tiden, var aktive kommmunister og gjennom kunsten sin avspeilet de det gamle indianske Mexico og ga dette en nasjonal identitet. Ikke minst ser vi dette i Frida Kahlos bruk av farger. Diego Riveras store murarbeider forskjønner også den gamle indianer-kulturen.
Deres ekteskap - de var gift to ganger - var et mildt sagt kaos som det sømmer seg to selvstendige kunstnere. Men de opplevde mye og sto i sentrum for tidens begivenheter, ikke minst da de tok Trotskij til huset sitt etter at han var landsforvist fra Hønefoss og Norge.
Det er laget et uttall filmer om dem og Frida Kahlo i særdeleshet. Hollywood har funnet et mer enn takknemlig stoff å fråtse i ved disse to kunstnerne.
Le Clézios bok er faktisk et hederlig forsøk på å skildre deres liv og forhold. Den unngår de største klisjeene selv om jeg ærlig talt må innrømme at den av og til føltes litt for ordrik. Det er intet nytt som kommer fram her men boka kan trygt anbefales som sommerlesing.