|
Så er denne mini-serien brakt til en slutt. Knut Faldbakken har
skrevet tre romaner som alle har et felles utgangspunkt: de dreier
seg om samme mennesker og foregår samtidig. Men fordi han legger
fokus og presentasjonen i øynene på forskjellige personer i hver
bok får vi en svært interessant vinkling. Vi går gjennom handlingen
sett fra forskjellige synsvikler. Og mon tro om det ikke ligger
noen overraskelser og venter på den tålmodige leser?
Beklageligvis er det ikke så spennende fortalt. Det riss av kriminalhistorie
som den ytre historien omfatter gis ikke nok trøkk til at vi helt
fengsles. Faldbakken tar sitt igjen delvis på beskrivelsen av
levende mennesker. Men her blir han dessverre både grunn og skjematisk,
og ofte får vi inntrykk at vi nærmest er inne i en banal ukeblad-historie.
Såpe kalles det visst for tiden.
Dette er synd fordi prosjektet hans hadde vært en bedre sjebne
verdig. Det er ikke første gang historier dramatiseres på denne
måten. Og Faldbakken viser flere steder at denne settingen faktisk
har både overraskelser og fengslende beskrivelser å by på. Men
vi skulle så gjerne hatt et mer spennende grunnmotiv som drivkraft
hele veien!
Årets historie foregår i tidsmessige rykk og napp delvis i Spania
og delvis i Oslo og i en norsk småby. Hovedpersonen her kunstneriske
interesser men opplever personlig krise. Det blir for banalt. |