|
Tor Egil Førland har tatt sin Nidelv 26 og putret fra Rotterdam
til Mohács i Ungarn - til sjøs. Egentlig var meningen å stå hele
veien fram til Donaus utløp i Svartehavet, men Balkan-krigen og
NATO-bombing satte en stopper for det.
Ferden gikk opp Rhinen og Mains og videre nedetter ned Donau gjennom
et uttall av sluser. Storbyer som Wien, Budapest, Bratislava,
Køln, Nürnberg og Frankfurt ble opplevd fra sjøveien.
Bare dette får det til å krible hos de fleste. Europa er rik på
kultur og vannveiene gjennom det sentrale Europa ville vi vente
refekterte dette.
Likevel er det skuffende hva Førland har å berette. Tyskland er
industri og avfall. Øst-Europa er mangel på tjenesteyting - og
avfall. Overalt: surt og illeluktende vann. Legg til gjengjeld
på det evige problemet med havnesjefer, de som er Herre og mester
ved slusene, og man forstår at en slik ferd ikke er problemfri.
I tillegg gjør historieprofessoren sitt til å vanskeliggjøre stoffet.
Skildringen er altfor mye preget av historiske og til dels grundige
analyser og på slutten må han gjøre sine politiske korrekte refleksjoner
over konflikten på Balkan. Vi skulle så heller gjerne hatt en
større plass viet til å fortelle om dagliglivet ved å flyte gjennom
det sentrale Europa til vanns.
Boka er illustrert dels med egne fotografier, dels med tegninger
og akvareller av Thale Østbye. |