|
Karin Fossums andre bok denne høsten
er noe helt annet enn det vi er vant til fra hennes side. Dette er en
tynn liten bok, holdt i jeg-form. Stilen er kortfattet og man finner
mye mellom linjene eller rettere gjemt bak ordene.
Jonas Eckel - er navnet
tilsiktet eller bare morsomt 'tilfeldig'? - er en historie om den
lille puslingen som endelig fant sitt livs utkårete. Eller var
hun ikke det? Kanskje ble den kjære ikke lenger så
kjær, kanskje firkantet, alminnelig eller kanskje ikke falt inn
i mønsteret til den lille mannen med det ekle navnet?
En finner jo
tråden til mye av det andre som Karin Fossum behandler i sine
bøker. Men her er det sett fra en annen side, og stilen er en
helt annen. Kort, svært kort, huggende, aldri beskrivende.
En forfatter fra
en annen side.
|
