|
Trettini år gamle Adrian dør uventet av hjerteinfarkt mens han
spiller squash. Barndomsvennen og bokas jeg-forteller mottar et
brev som Adrian skrev rett før han døde. Han forteller at noe
har plaget han i det siste, og at barndomsvennen er den eneste
som vil forstå han. Uten å komme inne på hva det er. Adrians død
får bokas hovedperson til å tenke tilbake på livet de hadde og
han undrer på om han i det hele tatt kjente Adrian. Hva har bundet
de to vennene sammen i alle disse årene? Hvilken rolle har kvinnene
i deres liv spilt?
Til tross for en barndom med en fraværende far og en psykisk syk
mor har livet tilsynelatende alltid smilt til Adrian. Høy og vakker,
partner i et stort firma i New York, utadvent, selvsikker, intelligent,
morsom og omsvermet av kvinner. En mann de fleste misunte og så
opp til. Som barn var Adrian og bokas jeg-person uadskillige og
sammen med Adrians vakre søster dannet de et trekløver mot resten
av verden. De to guttenes hemmelige og destruktive kjærlighet
til henne setter dype spor i resten av deres liv. Som voksne så
de hverandre ikke så ofte, men Adrian skrev trofast brev. Hans
død avdekker at alt ikke var så perfekt som det tilsynelatende
virket. At man kan kjenne hverandre hele livet uten å virkelig
snakke sammen.
Hjertelyd er en lettlest bok med trisk og melankolsk undertone. Danske
Jens Christian Grøndahl (født 1959) har skrevet en rekke kritikerroste
romaner. Hans mannlige hovedfigurer er blitt karakterisert som
melankolikere merket av livet. Forfatteren er blitt kalt en "gudenådet skildrer av melankolske stemmninger og de tause rom
mellom mennesker som er hverandres gåter". Og selv om boken har svake partier som svekker troverdigheten
er jeg helt enig. Dette er en bok jeg kommer til å huske lenge
og gjerne leser igjen.
|