|
Johan Borgen (1902 - 1979) er en av det forrige århundrets mest betydelige
norske forfattere. Han ruver på mer enn én måte. Det er ikke bare
hans forfatterskap, mens også hans virksomhet som journalist i
Dagbladet, særlig petit'ene, radiokåsør og som dramatiker og instruktør
i teateret som gjør at han har inntatt den posisjonen han holder
i vårt kulturliv.
Det er først og fremst de tre bøkene i Lillelord-serien - Lillelord, Vi har man nå og De mørke kilder (1955-57) - som førte til hans endelige gjennombrudd som forfatter
og som har befestiget hans posisjon. Dette er et av de viktigste
verkene i norsk litteratur. Mange vil påstå at det er sin opppvekst
og barndom forfatteren ser i skildringen av den spaltete Wilfred
Sagen som vokste opp i vestkantmiljø på begynnelsen av århundret
men som samtidig er utsatt for kriser i sjelslivet.
Sin egen barndom har han skildret på en mer direkte og åpen måte
i radiokåseriene som også har funnet vei til bokutgivelser.
Novellene hans står i en særstilling. Han er kanskje norsk litteraturs
fremste novellist og tåler neppe sammenlikning med noen.
Som journalist i Dagbladet var han en mester i å forme små petit'er.
De ble som regel undertegnet Mumle Gåsegg og er vittige, breddfulle av humor og treffende i sine karakteristikker.
De har resultert i samlingen Mumle Gåsegg hvor 60 av dem er med.
I 1967 mottok han Nordisk Råds litteraturpris. Politisk ga han
ikke tvil om hvor han hørte hjemme. Han engasjerte seg i kampen
mot atomvåpen og følte seg til tider forfulgt av Politiets Overvåkingstjeneste.
Mange har sett det merkelig avlange skipperhuset på Asmaløy på
Hvaler når de kjører over den lange broa fra Spjærøy. Her levde
han sine siste tiår. Stedet er for alltid foreviget i Annemarte Borgens bøker om urtehagen på Knatten.
Espen Haavardsholm har gjennom denne biografien gitt et bilde
av såvel forfatteren som personen Johan Borgen. Den vil bli stående som en av høstens ruvende utgivelser. Samtidig
åpner skildringen døra litt på gløtt til at vi kan se personen
bak den kjente kunstneren, til hans eksperimenter med narkotika
på 20-tallet, sjelelige kriser og tunge tak. Verden er ikke enkel,
selv ikke for en begavet skribent som er i stand til å lodde dypt
i sjelslivet i sitt forfatterskap.
Haavardsholms biografi er blitt et viktig verk om an av våre aller
største forfattere |