Espen Haavardsholm; Lilit Forlaget Oktober 2001 (omtale lagt ut på nettet 6.11.2001) av Silje Beite Løken SKUMLE DAMER Haavardsholm følger trekantdramaet mellom Kaja, Uno og Endre som han skrev om i 1996 i romanen Det innerste rommet. I Lilit har forholdet mellom de tre aktørene allerede tatt en grufull vending. Kaja har drept ektemannen sin, Uno, på bestialsk vis. Den første hun ringer til etter udåden er den gamle elskeren og felles venn av seg og Uno; Endre. Endre jobber som sosialmedisiner og får en profesjonell interesse av det som har hendt. Han starter med å nøste opp tråder fra fortiden og oppsøker Kajas mor, felles venner m.fl. for å forsøke å fatte hvorfor hun har gjort som hun har gjort. Det blir ganske raskt klart at det profesjonelle aspektet tones ned av hovedpersonens emosjonelle tilknytning til mordersken og den myrdede. Han møter seg selv i døra et par ganger og avdekker ubehagelige følelser og minner hos de han oppsøker i sin søken etter "Hvorfor?" Lilit var navnet på Adams første kone (hun før Eva!) som ikke var laget av Adams ribbein, men som en likeverdig av Adam. Personen dukker opp et par ganger i Bibelen og flere ganger i de apokryfe skriftene (tekster som har blitt luket ut av den kristne kanon). Mystiske kvinneskjebner og skjulte bånd mellom kvinnene i romanen er derfor ikke et overraskende motiv. Kvinnene i boka, og særlig Kaja, er litt skumle. Haavardsholm dveler ved enmørk side hos disse i store deler av boka. Synes forfatteren at det er spesielt for kvinner å ha en slik mørk side kan en kanskje spørre seg om etter å ha lagt fra seg romanen? Akkurat det er vel en litt gammeldags og romantisk holdning. Haavardsholm drar nytte av kriminalromanens teknikker og det virket fengende, samtidig er det mange tilbakeblikk og barndomsnostalgi ettersom hovedpersonen er så personlig blandet inn i tragedien han forsøker å forstå. Boka er spennende den, men av og til er Endres intense forsøk på å undersøke Kajas og Unos liv og dermed også sitt eget litt kunstig. Det er også litt merkelig at alle han kontakter og spør ut er villige til å svare så mye som de gjør når det er klart at Endre ikke kryssforhører av profesjonelle hensyn. Lilit inneholder flere spennende passasjer, men den fortoner seg tidvis absurd her og der for en kvinnelig leser som undertegnede er. Kvinnene i boka blir stadig beskrevet som noen mystiske vesener med en mulig konspirasjon på gang. Hmm, kjenner meg kanskje ikke helt igjen.   Silje Beite Løken