 |
|
|||
| Drivende god | |||
 |
En overraskende bok. Tilsynelatende kunne du få inntrykk av at dette var en dokumentar om jenter i mannsbastionen Forsvaret. Men det er ingen livløs dokumentar. Snarere en levende roman om et svært aktuelt emne. Vi skal la være å bemerke noe om vår personlige oppfatning om å sende soldater til den andre siden av jordkloden med våpen i hånd mot en fattig bondebefolkning, og kvinnelige soldater i særdeleshet. Men det er ikke dette som er poenget med denne romanen. Snarere er det en levende beskrivelse av en ung jente som gjerne vil være sammen med kjæresten og derfor verver seg til befalsutdanning innen det militære. Boka følger hennes skoleår i Rena-leiren. Mye av den er viet militær drill - og idioti (etter min mening). Men samtidig makter forfatterne å skape en troverdig fortelling av en ung jentes stahet og drivkraft og hvordan hun vokser med oppgaven. Motsetningen til hennes forhold til foreldrene er på sett og vis den bærende antagonismen i denne fortellingen. I økende grad blir vi konfrontert med de personlige aspektene med å ta et valg og velge å gå ut i krigen og risikere å miste livet. Boka er først og fremst drivende godt skrevet. Det er også dramaturgien som bærer denne fortellingen gjennom kravling i søla og marsjering med tunge støvler. Det er ingen problemroman med tema kvinnenes rettigheter og plass i et mannssamfunn, ei heller et problemskrift om det norske engasjementet i Afganistan men rett og slett en drivende god fortelling. |
||
|
Kjell Moe |
|||
