|
 |
 |
 |
|
|||
Ole Bull |
|||
|
Tippoldebarnet Knut Henriksen har skrevet en bok om Ole Bull. Det er ingen biografi i vanlig forstand men boka er med på å kaste lys over Ole Bull gjennom de nære familiepregete skildringene Henriksen gjør. De 250 sidene er preget av et usedvanlig rikt billedmateriale, i det vesentlige bilder som er lånt ut fra hans egen familie. Her kommer vi også Ole Bull nærmere på livet, særlig fra hans tid ved Valestrand. Ole Bull var en sangnskikkelse. Han var kanskje den mest berømte av alle nordmenn noensinne. På hans konserter og turneeer, særlig i USA, var hans popularitet enorm. Han var et stort navn i Europa og den som naturlig fulgte opp som fiolinvirtuos der Paganini sluttet. Den tids utøvende kunstnere hadde samme popularitet og status som dagens underholdningsstjerner. Derfor har vi vanskeligheter for å forstå at en bergenser med fiolin kunne trollbinde en hel verden på den måten han gjorde. Ole Bulls liv var et eventyr. Når vi leser denne framstillingen forstår vi hvor Henrik Ibsen hentet sin Peer Gynt-skikkelse fra. Ole Bull var den som forøvrig tok seg av unge Ibsen ved sitt nystartete norske teater i Bergen på begynnelsen av 1850-tallet, og ga han muligheter som regissør og ung dramatiker til å prøve seg fram i teaterets verden. Og etter Ibsen kom Bjørnson. Edvard Grieg sender han som 16-åring til Leipzig for å studere musikk. Det er mye vi kunne ha ønsket mer å vite om når det gjelder Ole Bull. Ikke minst all den musikken han etterlot seg. Sæterjentens søndag er jo ikke det eneste. Det foreligger en fiolinkonsert han ofte framførte og en hel masse stykker som han spilte på sine turneer, særlig i USA. De fleste er tapt, men ikke omtalene av dem. Tippolderbarnet skjuler ikke Ole Bulls sterke engasjement for nasjonal selvstendighet - og folkemusikken. Men vi får vite nesten ingen ting om hans side som feiret verdensstjerne og utopisk sosialist, et engasjement vi forstår satte ham utenfor den trange borgerlige miljøet i Bergen. Men vi får lese såpass at vi ser at han var en idealist som i våre dager ville vært naturfreak og miljøaktivist. I USA grunnla han kolonien Oleanna. Vi skulle gjerne vite litt mer om hans kontakt og vennskap med folk som Rossini, Chopin, Liszt og Mendelssohn. Har han påvirket noen av deres komposisjoner - og på hvilken måte? Alt i alt er dette en velkommen bok skrevet av Knut Henriksen. Navnet virker kjent for mange? Han var i noen år operasjef ved Den Norske Opera og virker i dag som instruktør ved Kungliga Teatern i Stockholm hvor han er ansvarlig for deres nåværende suksessoppsetninger La traviata og Barberen i Sevilla. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
