|
Judith Hermann: Sommerhus, senere
Gyldendal, 2001 182 s.
(omtale lagt ut på nettet 15.4.2001)
|
av Elisabeth Larsen
|
|
Nydelige Noveller
|
|
Judith Hermann (f. 1970) bor i Berlin hvor hun arbeider som journalist
og forfatter. "Sommerhus, senere" er hennes debutbok, en novellesamling om unge mennesker i Berlin.
Deres liv er kafeer og klubber, alkohol og kokain og en underliggende
rastløshet.
I novellen Camera Obscura møter vi vakre Marie som bruker sitt skjønne utseende til å oppnå
det hun vil. Hun går ut med vakre og berømte menn i Berlin. Uten
å skjønne hvorfor velger hun en frastøtende, stygg, halvkjent
kunstner.
Vi møter Hunter som elsker klassisk musikk og bor på et hospits
i New York, der folk bare flytter ut når de dør.
Vi treffer mannen som er elsket av en vakker, morsom, sensuell
og tilsynelatende perfekt kvinne. Alikevel klarer han ikke å glemme
stille, alvorlige og grå Sonja.
Judith Hermann bare antyder og gir leseren et øyeblikks titt inn
i livet til personene. Man blir sittende å lure på hva de har
opplevd tiligere, hva som har ført de i denne situasjonen, hvorfor
de handler som de gjør. Gjennom hele boken er det en underliggende
tone om savn og uro. Hvor vanskelig det å bli kjent med seg selv
og være tro mot det.
Jeg falt fullstendig for disse novellene. Språket er lett og personene
er tatt på kornet. Innimellom all melankolien er det mye morsomt.
Dette er en bok jeg kommer til å ta frem flere ganger. Gjem den
gjerne til høstmørket og les novellene sakte.
|
|
elisabeth.larsen@labmed.uio.no
|
|