Nils Gullak Horvei – Sølvpilene
Tiden forlag 2007, 312 sider
(omtale lagt ut på nettet 8.10.2007) |
av Sonja M. Johansen
|
|
|
|
Sølvpilene handler om Sigmund, en svært vellykket stoldesigner. Han er alenefar for to tenåringsgutter etter at kona nylig falt bort. To sønner som han egentlig ikke kjenner så godt.
Midt i sorgprosessen og savnet etter kona får Sigmund beskjed om at han har en svulst på hjernen og bare noen få år igjen å leve. Men Sigmund er ikke en person som setter seg ned og gråter – her skal livet leves!
Sigmund har bildilla. Og han bestemmer seg for å fullføre sin store drøm her i livet. Han kjøper en veteranbil, en gammel Excalibur, en av racerbilene til Mercedes, også kalt sølvpilene, som han pusser opp. Planen er å delta i et veteranbilløp på formel-1 banen Nürburgring i Tyskland.
Men det blir kluss i planene. Faren er gammel og syk, og Sigmund må reise nordover for å ta seg av ham. Faren er glemsom og skrøpelig, men lidenskapelig opptatt av Wagners musikk. Wagner som var et av Hitlers store forbilder.
Klassiske konserter spilles på full guffe nattestid. Noe Sigmund finner pussig. Han innser at han ikke kjenner faren i det hele tatt – og bestemmer seg for å endre på det. Det kommer frem at faren som ung mann var på sykkeltur i Tyskland, og at han også satt som fange i Buchenwald under krigen. Det er da Sigmund bestemmer seg for å ta med seg faren til Tyskland – og på Nürburgring. Det blir en reise på godt og vondt i farens fotspor.
Sølvpilene er en skikkelig guttebok. Her er minimalt med føleri og sentimentalitet, og mye biler, fart og spenning. Og krig. Og ikke minst absurde situasjoner.
Sigmund både presser og provoserer faren til å få ham til å fortelle. Og noe motvillig gir faren etter. Dialogen mellom far og sønn virker ekte og troverdig, og viser hvor vanskelig det kan være å bli ordentlig kjent med sine nærmeste.
Dessverre tar historien helt av på slutten. Sigmund treffer en av bilsportens aller største kvinner – og faller pladask for henne. Forholdet som skildres virker oppkonstruert og panisk, og det ødela boken for meg. Men bortsett fra slutten var det en fengende historie. |
Sonja M. Johansen
|
|
