|
 |
 |
 |
|
|||
Gifttreet |
|||
|
Boken handler om en misjonærfamilie som i 1959 drar til daværende
Belgisk Kongo, for å spre "det glade budskap". Planen er å være
der et år, før de drar tilbake til de amerikanske sørstatene.
Fortellingen får vi gjennom vekselsvis moren og de fire døtrene.Det er fire svært ulike jenter vi møter; 5-åringen Ruth May som piler avgårde i obsevasjoner og lek, vindskjeve Adah drar på et ben og skriver og tenker speilvendt, tvillingsøsteren Leah, en ekte guttejente som skyter med pil og bue og dilter etter faren for å vinne hans kjærlighet og respekt og storesøster Rachel, selvopptatt og forfengelig , som ser verden gjennom speilet. Vi møter familien i 1959 og følger dem i 30 år. Vi følger også Afrika, og spesielt Kongo, gjennom de samme tretti åra. Dette er en svært velskrevet bok, og måten forfatteren veksler på å la de forskjellige søstrene snakke, og fortelle historien, er svært vellykket. Hun utviser dyp innsikt og engasjement i landet Kongo, innbyggerne der, språket og uttrykksmåtene deres. Hun beskriver forbitrede sinn og åndsterke personer, maurinnvasjon og kollektiv jakt, storpolitikk og lokalkomikk. Men også en families strev, tragedie og oppløsning. Og gjenoppbygging. Kingsolver leverer en drivende godt skrevet utforsking av religion, samvittighet og imperialistisk arroganse. Hun holder på oppmeksomheten fra første stund, det er ikke noen dødpunkter i denne boka, nei. Hun klarer å beskrive Afrika akkurat slik jeg forestiller meg at det er, og nok en gang kan jeg konstatere at jeg ikke har tenkt meg dit. Men hvem trenger vel å dra noe sted når det finnes så gode forfattere som Barbara Kingsolver. Boka anbefales på det sterkeste. |
||
|
Vilde Lockert
|
|||
