Krabbeskipet er en svært spesiell bok. Den ble skrevet på 1930-tallet av den unge japanske kommunisten Kobayashi som senere ble mishandlet og drept av politiet. Boka skildrer krabbefiskere i det nordlige Japan og de forholdene de lever og arbeider under - inntil de går til streik. Egentlig er boka en slags lærebok i streik. Det er mye Brecht i den formen Kobayashi har brukt i boka.
Det oppsiktsvekkende med denne boka er at den de siste to årene har fått en oppsiktsvekkende renessanse i Japan med opptrykk og nye store opplag. Forklaringen ligger sannsynligvis i finanskrisen og den nedadgående økonomien som Japan har opplevd de siste tyve årene. Om forholdene i dag og for 80 år siden ikke er de samme er det mange, særlig unge, som kjenner seg igjen i skildringen i boka.
Ikke minst gjelder dette selvrespekten og menneskeverdet. De materielle og fysiske forholdene har endret seg betydelig - men holdningene framstår som de samme. Det er sannsynligvis dette som har gjort at denne lille boka er blitt en japansk ny-klassiker.
Oversetteren Magne Tørring har i tillegg gjort bruk av en del grep som absolutt står seg. Han lar krabbefiskerne fra Hokkaido snakke nordlandsk. Videre har han skrevet et langt etterord som setter leseren på alvorlige tanker om vårt eget ansvar, eller rettere, hvordan vi skal forstå at en bok som dette vekker slik oppsikt i tider som dette og hvordan vi i vår rikdom her hjemme er en viktig del av den internasjonale krisen som rammer over en hel verden. Stikkord: norsk frossenfisk - hvorfor skal den sendes fra Lofoten til Kina for pakking og så tilbake til Norge til oss forbrukere?
Tross den tynne boka er dette viktig og meningsfylt lesestoff.