|
Tide er en jente på 15 år. Hun bor i Oslo sammen med familien
sin. Faren jobber mye, moren fjerner seg mer og mer fra familien,
broren er verdens beste og hun forguder han.
I tillegg er hun kjæreste med William, en langt eldre forfatter
og nabo. Tide er i puberteten, lykkelig og forventningsfull det
ene øyeblikket, det neste er hun forbanna på det meste og skulker
skolen. Hun innbiller seg at hun er guds gave til alle menn, og
at alle begjærer henne, hun elsker å gå i korte skjørt og vise
seg fram. Hun er en tenåring på godt og vondt, naiv og troskyldig.
Helt til hun møter en narkoman jente samtidig som hun finner ut
at William ikke er det han har gitt seg ut for å være....
Dette er Espen D. Kristoffersens første skjønnlitterære bok. Denne
unge forfatteren skriver virkelig bra, og han har ideen klar.
Boka foregår stort sett inne i hodet på den femten år gamle jenta
som holder på å miste taket. Forfatteren beskriver hendelser ut
i fra hennes synspunkt og han prøver å forklare hvorfor hun gjør
som hun gjør. Det ble kanskje et litt ambisiøst prosjekt. Å forstå
hvordan en tenåring tenker. Kristoffersen viser ikke spesiellt
stor innsikt i kvinnelig tankegang. Ikke virker det spesiellt
troverdig at en femtenåring er så outrert og sexfiksert heller.
Tenåringer er som alle andre, tøffe i trynet, har det i kjeften,
men i sin egen hjerne, alene med sine egne tanker, slapper man
litt mer av, man trenger ikke oppretholde maska for seg selv,
på en måte...
Når dette er sagt, vil jeg igjen få si at ideen hans er god, og
at han skriver bra er det ingen tvil om. Venter i spenning på
neste prosjekt. |