|
 |
 |
 |
|
|||
Per Krogh |
|||
|
|
Dette er praktboka om Per Krogh (1889-1965). Alle som har hørt om denne norsk-parisiske kunstneren må skaffe seg denne boka. Han er også en framtredende person i norsk kunst- og kulturhistorie. Han var bokstavelig talt resultat av en av de store 'mytene' i norsk kunst- og bohemliv, hans far var Christian Krogh og hans mor Oda Krogh. Blant hans sønner finner vi Guy og Morten Krogh, sentrale navn i dagens kunstmiljø. For ettertiden vil han kanskje sterkest bli husket for sine store monumentalmalerier og sin virksomhet som en av frescobrødrene sammen med Alf Rolfsen og Axel Revold. Hans store veggdekorasjoner kan vi i dag se i Rådhuset i Oslo, i Folketeateret (Den Norske Opera) og i salen til FN's sikkerhetsråd i FN-bygningen i New York. En rekke andre steder har han etterlatt seg arbeider: i Kunstnernes Hus, Oslo Lysverker (nå Viken Energi), på Nasjonalbiblioteket, Ullevål Sykehus , Sjømannsskolen (nå BI), hans store gjennombrudd som monumentalmaler, og Hersleb skole. Han har dekorert den store cafeen på Grand. Dessverre ble viktige arbeider av ham delvis ødelagt ved ombygningen av Folkets Hus (LO-bygget) for bare noen få år siden. Per Krogh arbeidet også med teater. Det er ikke bare det legendariske bildet av Per Aabel - som i dag kan skues hver kveld av alle besøkende i Nationaltheatret - han har etterlatt seg. Han gjorde også scenebilder og malte kulisser. Det var han som utførte dekorasjonsarbeidet til den omstridte oppsetningen av Guds grønne enger på Nationaltheatret i 1933. Han viet også mye tid til å illustrere bøker, blant annet til Peer Gynt og tredje bind av folkeventyrene. Fra tidlig av var han en spirituell avistegner. Boka har som utgangspunkt å gi et riss av hans kunstneriske arbeider, og dermed også hans liv. Den gir en grundig beskrivelse av hans tid i Paris, og hans krigsdeltakelse i første verdenskrig, preget av franskpatriotisme som han var. Fra tiden før og delvis tiden etter verdenskrigen var han sterkt preget av Paris. Her studerte han, blant annet med Matisse, og fikk sine viktigste kunstneriske inntrykk og stiftet senere bolig sammen med sin Lucy. Tidlig ble han fengslet av kubismen og de muligheter den gir. Bildene fra den første tiden hans var preget av Paris og et kosmopolittisk miljø. På 30-tallet viet han seg motivmessig mer til Norge. Natur, landskap og fiskere og arbeidsfolk får en større plass i hans kunst. Det er ikke bare lenger dristige bilder av kvinnelige modeller som gir en aura av den store verden. Det var også på dette tidspunkt han for alvor tok fatt på de store momentalarbeidene som startet med freskene på Sjømannsskolen i 1921 og som det tok flere år av hans liv å gjøre ferdig. Fra 30-tallet underviste han fast på Kunst- og Håndversskolen i Oslo og var i flere år professor og direktør ved Kunstakademiet i Oslo. Under sitt fangeopphold på Grini under krigen holdt han en rekke foredrag om malerkunsten. Trygve Nergaard er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Han har gitt en levende og faglig sterk bok om en av de største personlighetene i norsk kunsthistorie. Boka har fått den intetsigende tittelen Bilder av Per Krohg. Men det er langt mer enn dette den gir oss. En viktig kunstbok. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
