 |
|
|||
| Synker | |||
|
Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle feste grepet da jeg begynte å lese denne boka. Var dette rasjonelle saksartikler eller var det fiksjon? Etterhvert forsto jeg at den besto av tre frittstående fortellinger hvor den siste går med til å skildre forfatterens kvaler med å skrive en bok med fortellinger. Det var da jeg hadde lyst til å pælme boka i veggen. Maken til selvopptatte unødvendigheter! Hadde det bare vært godt skrevet? Hvilken det ikke er. Kjedelige, lange og oppstablete setninger gjør det ikke lettere for leseren. Det skal riktignok innrømmes at den andre og lange fortellingen nesten burde være verdt en bokutgivelse i seg selv. Det er til grensen fengslende å oppleve hvordan alt snues på hodet og hvordan verden fortoner seg sett fra en annen dimensjon, i hvert fall et annet ståsted. Men forøvrig: styr unna. |
||
|
|
|||
