 |
|
|||
| Blodmeridianen | |||
 |
Blodmeridianen er en ekstrem voldelig roman. Det er også dette som er bokas innhold. Skildringene er av en slik art at du ikke føler godt - og det er kanskje meningen. Vi leser om en tenåring som på midten av USA's 1800-tall rømmer hjemmefra. Han kommer bort i Glanton-gjengen som lever av å reise rundt og ta indianerskalper og massakrere folk. Handlingen finner hovedsakelig sted i ørken og fjell i grenselandet mot Mexico. Skildringen av det øde landskapet og alle skjellettene - restene etter mennesker og dyr - går igjen gjennom hele romanen. Boka bygger på historiske skikkelser og virkelige hendelser. Jeg vet ikke helt om jeg likte boka, rett og slett fordi voldsskildringene skaper et ubehag jeg helst ville være foruten. Dessuten har romanen en form som ikke gjør den så altfor lett tilgjengelig. Det er nesten et bibelsk språk i store deler. Ord har lett for å dynge seg på hverandre til nesten uutholdelige lengde på avsnittene. Som: "...og de var sorte i solen og kom ridende ut av den forsvunne sjøen lik forbrente fantomer mens dyrenes ben rotet opp skummet som ikke var virkelig og de ble borte i solen og borte i innsjøen og de flimret og fløt sammen og skiltes ad igjen og de forsøkte seg lagvis til flammende guddomsinkarnasjoner og begynte å koalisere over dem..." Med andre ord: ingen sommerlesing. |
||
|
Kjell Moe |
|||
