 |
|
|||
| Bilkjøring og nedlagte militærleire | |||
|
Lars Mytting sto for en overbevisende debut med boka Hestekrefter for et par år siden. Det dreide seg hovedsakelig om motor og bensinstasjoner. Stemmen var ny og temaet han tok opp ikke akkurat det mest hippe. Men om vestkantfiffen ikke fikk seg en ny forfatter, jublet vi andre desto mer. Nå kommer den vanskelige oppfølgeren med Vårofferet. Han er dels inne på de samme temaene. Det er mye bil og vi streifer såvidt innom noen bensinstasjoner også. Men nå skifter fokus over i noe annet. Vi opplever nedbyggingen av en militærleir og møter personer som har vært i krigsoperasajoner for Norge på Balkan og i Afganistan. Norgres militæroperasjoner ligger under og dirrer som en følsom nerve gjennom hele boka og er en underliggende kraft i å beskrive handlemåten til noen av personene. Dessuten plages hovedpersonen av skyld, både overfor sin sønn som ser ut til å ha kommet til verden uten å kunne registrere noe og for en tiårs jente som er datter av en narkoman i bygda. Dette blandes sammen. Boka er svært godt skrevet, personene og tegningene av dem er fascinerende og vi lar oss engasjere av fortellingen. Men jeg hadde på følelsen etterhvert som jeg leste boka at noe ikke var helt på plass. Forfatteren får ikke helt til balansen i sin fortelling. Du savner likesom noe. Som tittelen antyder skulle det være elementer av barbari og hedensk overtro her. Det er kanskje råskapen vi savner. Som en prikk over i'en for hva krig i Afganistan og Balkan kan få til av skadeskutte sjeler, ødelagte liv og tragedier her hjemme. |
||
|
nsert |
|||
