|
 |
 |
 |
|
|||
HURRA! |
|||
|
Francis Falkenberg er innehaver av et antikvariat i en liten fiktiv
norsk småby ved navn Oscarshavn. En høstkveld er han og bestevenninnen
Margareta ute i skogen, og plutselig blusser himmelen opp; det
er brann! Hele fattigstrøket Kroken brenner opp, viser det seg,
og flere mennesker er omkommet. Det vil si, noen er omkommet, noen er forsvunnet og noen er drept. Og brannen er påsatt. Kripos ankommer byen med forsterkinger, pressen kommer i hopetall, og Falkenbergs store kjærlighet kommer tilbake til byen, bare for å bli funnet død noen dager senere. Ryktene florerer og Falkenberg begynner å se spøkelser. Ikke lenge etter befinner han seg i politiets søkelys, da han ikke bare en gang klarer å finne et lik, men jommen klarer å finne liket etter en jente som har vært savnet i flere år. Hører disse sakene sammen og har Falkenberg noe med de å gjøre? Er han gal, eller det han som faktisk er normal oppi alt hysteriet? Og finnes det en seriemorder i Oscarshavn eller er det flere drapsmenn eller bare tilfeldigheter og ulykker? Olsen har her levert et mesterstykke av en roman! Han velger selv å kalle det en roman om en forbrytelse og ikke en kriminalroman. Og det er forbrytelsen som starter det hele, og som er kraften som driver handlingen framover, Men dette er så mye mer enn bare krim. Det er en historie om kjærlighet, så stor og overveldende at den ikke kan overleve, om forbrytelser, om gjenferd og gjenferdene i menneskene. Falkenberg er en sår og tiltrekkende antihelt som gjør så godt han kan, uansett om folk tror han er gal eller ikke. Som han sier selv: "At jeg tror på Gud, utelukker ikke at Djevelen kan tro på meg." Grunnen til at denne boken er vanskelig å legge fra seg er ikke at den er så spennende og at man MÅ vite hvem morderen er, men den er så velskrevet, og den vokser på samme måte som sympatien for Falkenberg vokser. Man vil vite at det faktisk går bra for han til slutt. En mesterlig roman. |
||
|
Vilde Lockert
|
|||
