Henrik H. Langeland: Proust Gyldendal 2001 223 s. (omtale lagt ut på nettet 12.3.2001)   av Elisabeth Larsen Imponerende essay om Proust Henrik H. Langeland (f.1972) er forfatter og doktorgradsstipendiat i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet et engasjerende og interessant essay om Marcel Proust og hans store roman "På sporet av den tapte tid". Mens England har Shakespeare, Italia har Dante og Tyskland har Goethe mener flere og flere at Frankrikes store forfatter er Proust. Langeland har skrevet en bok som henvender seg til lesere både med og uten kjennskap til Prousts littærere univers. Boken er todelt. Første del forteller om Proust liv før den avsluttes med en analyse av "På sporet av den tapte tid". Proust ble født i Frankrike på slutten av det attende århundre. Allerede i syttenårsalderen begynte Proust å publisere små artikler i forskjellige litterære tidsskrifter. I flere år skrev han artikler og noveller før han i midten av tredveårene starter på sitt livsverk som han brukte resten av livet på å fullføre. Allerede mens han levde var Proust en myteomspunnet person. Han tilbragte mye tid alene mens hans skrev, men var samtidig en sosial person som levde glade dager i Paris. Det er morsomt å lese pikante avsløringer om bordeller, homoseksuell og lesbisk kjærlighet, kjærlighetssorger og sadomahcosisme. Etter hvert som han publiserte bindene i "På sporet av den tapte tid" var det flere av personene i omgangskretsen som kjente seg igjen og brøt vennskapet. Den intense skrivingen førte også til at han mistet helsen, og han var derfor en syk og ensom mann de siste årene av sitt liv. I "På sporet av den tapte tid" følger vi en mann som har mange likhetstrekk med Proust og hans eget liv. Proust's ambisjon var å lære folk til å se. At vanen hindrer oss i å se tilværelsens skjønnhet. Proust ønsket at leseren skulle bryte med sitt sedvanlige lesemønster ­ det vil si skumlesing ­ og skrev derfor usedvanlig lange og kronglete setninger. Når boken er på over 3500 sider og delt opp i 12 bind er det nok dessverre ganske få som har arbeidet seg gjennom hele. Jeg har dessverre aldri lest "På sporet av den tapte tid". Det er lettere å velge noe mer lettlest når man kommer sliten hjem fra jobb. Men jeg fikk stort utbytte av å lese om Prouts liv og analysen av hans store verk. Selv om jeg tror "På sporet av den tapte tid" får vente til jeg er blitt en gammel dame med god tid….   elisabeth.larsen@labmed.uio.no