|
Se også Kulturspeilets omtale av:
Josie Lloid/ Emlyn Rees: Sammen |
Denne romanen er en frittstående fortsettelse av Sammen (tidligere anmeldt i Kulturspeilet ), hvor vi møtte Amy og Jack.
Nå skal de gifte seg, og i denne boka er vennene deres som forteller,
H for Helen. Den stressa karrierekvinnen som drukner seg i jobb
på grunn av det forkludrede kjærlighetslivet sitt. Hun utnevnes
til forlover for Amy, og er ikke spesielt fornøyd med å måtte
tilbringe helgen sammen med jentejengen på utdrikningslag på en
krysning mellom badeland og Liseberg.
Matt er Jacks forlover. Advokat med egen leilighet, dyre klær
og Jacks eks samboer. Etter han fikk leiligheten for seg selv,
er han blitt avhengig av pizza, og skjønner han trenger en kjæreste
han også. Og han setter i gang for å finne en.
Stringer er et pent, snobbete, eksdophue, med røtter i klubbmiljøet
og som dj. Nå er han streit, fått seg jobb mens har likevel et
stort problem.
Susie er en vilter og sjarmerende jente som har sin egen hatte
bod på Portobello marked.Hun er alltid blakk, men det som bekymrer
henne er at alle venninnene flyr ut i verden og hun står stille.
Dessuten begynner hun å bli lei av å være lett på tråden, så hun
melder seg på et kurs.
Historien i denne boka er altså at Amy og Jack skal gifte seg.
Gjennom de fire vennene får vi være med på utdrikningslag, øve
lunsj og selve bryllupet. Men det er ikke Amy og Jack som er viktige.
Det er de fire andres små og store problemer.
Denne boka føyer seg pent inn i rekken av bøker og tv serier om
mer eller mindre vellykkede karriere-opptatte mennesker i slutten
av tjueåra, begynnelsen av trettiåra. Jeg nevner i fleng; Friends, Ally McBeal, Bridget Jones, Scruella De Ville osv. osv.
For ikke å nevne forløperen til denne boka, Sammen.
Men der forløperen var frisk, og velopplagt og ny, er denne romanen
totalt sjarmløs og overflødig. Vennene fremstår som umodne og
barnslige, og irriterende Det drikkes, røykes og pules til den
store gullmedaljen, men det hjelper ikke til å heve kvaliteten
i boka.
At forfatterne er av forskjellig kjønn, og skriver om sine respektive
kjønn, hjelper litt. Noe troverdighet gir det jo.
Men det som vi nikket gjenkjennende til i Sammen og det som sjarmerte oss den gang, glimter med sitt fravær.
Det hører til historien at de to forfatterne faktisk selv ble
kjærester da de skrev den første boka. Kanskje de nå begynner
å bli satt i forholdet og ikke klarer å hente fram gnisten? For
denne boka er plankekjøring.En oppfølger laget kun for å flyte
på den foregående suksessen.
På samme måte som "Politiskolen " 2 og 3 og 4 og 5.. |
