Et kritisk blikk kastes på den andre verdenskrig med denne mastodonten av en historisk bok og framstilling. Det er først og fremst den tapende siden - aksemaktene - som blir stilt under en lupe men forfatteren er heller ikke nådig overfor de allierte, særlig en del av deres mer eller mindre bøllete og selvopptatte generaler.
Kunne Hitler ha vunnet krigen? Ja, så hevder Roberts. Hitlers største feilgrep var at han var nazist og lot sin politiske overbevisning om herrefolket og jødeutrydning bli retningsgivende. Dermed sørget han for at nødvendig arbeidskraft ikke var var der når han trengte den og at de beste hjerner forsvant fra landet. Han tok selv førerskapet som øverstkommanderende i krigen, lyttet ikke til sine generaler og den ene feilslåtte avgjørelsen etter den andre åpenbarte seg mer og mer tydelig. Churchill lot eksempelvis sin sarkasme falle over denne korporalen som trodde han var general.
Roberts har skrevet et stort og omfangsrikt verk om den andre verdenskrig, fra krigsarena til krigsarena. Han er nøye og undersøker sitt stoff grundig og vedlegger mye fakta om sårete og falne. Hans konklusjoner er klare: krigen ble avgjort på de russiske stepper men hadde ikke Hitler foretatt noen hårreisende avgjørelser kunne resultatet like gjerne være motsatt.
Først og fremst er dette et historisk verk. Du må være særlig opptatt av krigshistorie for å komme gjennom disse over seks hundre sider. Men det er vel verdt det. Det eksisterer altfor mange Hollywood-klisjeer og lett fordøyelige og oppblåste påstander om krigen. Derfor er en slik bok absolutt på plass. Ikke minst for vår egen del. Norge nevnes med knapt en fotnote. Derved settes perspektivet og vi reduseres i denne sammehengen til den fotnoten vi egentlig er i den store sammenhengen.