|
Så langt utropt til årets vinner i bokhøsten. Lars Saabye Christensen
har prestert en murstein av en bok, 650 sider. Makter vi dette?
Det er vanvittig god lesing. Det kommer opp mot det beste han
har gjort, Beatles rinner en raskt ihu, kanskje er det det aller fremste han har
gjort.
Dette er skildringen av en kortvokst unggutts oppvekst på Marienlyst
i Oslo, og hans mer eller mindre søkende forhold til sin eldre
halvbror. Det er ingen a4-familie vi blir kjent med. Snarere tvert
imot. Her blandes danske aner, en oppvekst blant tre generasjoner
kvinner og våknende uttrykksbehov (i boka som manusforfatter for
film).
Bokas 'jeg'-person søker hele tiden etter sin eldre bror, en person
som han ikke får den kontakten med som han kanskje lengter etter
i andre sammenhenger. Dermed blir halvbroren en erstatning for
mange behov.
Først og fremst er det skildringen av ungguttens tanker og opplevelser
som fengsler. Litt rabulisme mot slutten får vi tåle. På dette
tidspunktet i lesingen tørster vi etter stadig å få vite mer.
En stor roman. La ikke størrelsen skremme. Vær sikker: dette blir
film! |