Kulturspeilet

Vi har som mange andre i flere år hatt et positivt inntrykk av Steinerskolen. Denne avslørende boka har sørget for å sette en rask slutt for dette. En tidligere lærer og en som har hatt barn i skolen har skrevet denne boka om sine erfaringer med skolen og dens ideologi.

Det kommer her fram at skolens 'åndelige' grunnlag er basert på okkulte fenomener - reinkarnasjon og troen på astrallegemer - med andre ord tenking som fører tankene hen til mørkeste middelalder.

Det er en hard kritikk av det ideologiske grunnlaget til Rudolf Steiner og hans skole som forfatterne fører fram. Boka baserer seg dels på samtaler og rapporter fra foreldre som i likhet med dem selv har hatt barn innenfor skolen eller har arbeidet der som lærere. Dessuten har forfatterne gravd i Rudolf Steiners skrifter - grunnlaget for skolens pedagogikk.

Du behøver ikke lese lenge før du skjønner at denne skolen og miljøet rundt er en slags åndelige gruppe uten religionens innhold men med alle fundamentalistiske bevegelsers indre samhold og besvergelse. Forfatterne sammenlikner dette med visse politiske miljøer på 70-tallet. I ytre trekk er det mye riktig i dette, men for undertegnede ringte det også sterke klokker med gjenkjennelse av 60-tallets lefling med rusmidler og 'utvidelse av bevisstheten' gjennom LSD.

Steinerskole-prosjektet - og Steiners metafysiske lære, antrosopofien - står fram i et lys hvor du foruten å assosiere med hippietidens merkelige utsvevelser 'langt der ute' også får et klart bilde av at her er det snakk om voksne mennesker og en bevegelse som godtar såpass bisarre tanker som gjenfødelse og astrallegemer som rettesnor for læreplaner og pedagogikk - og barnets utvikling. Bak det som mange oppfatter som tilsynelatende harmløst og faktisk positivt i det ytre skjuler det seg et sammensurium som hverken er vitenskapelig eller bygger på fornuft.

Mange har gått på limpinnen ifølge forfatterne. Landets statsminister har vært Steinerskolelev og flere medlemmer av regjeringen har sendt sine barn til denne skolen. Derfor er det viktig at disse to forfatterne nå har lettet på lokket og forteller oss fra innsiden hva som skjuler seg bak begrepet antrosopofisk lære og Steinerskole. Mange av oss har oppfattet Steinerskole-alternativet som positivt i vår tid med overfiksering på materialisme og ødelegging av miljø og natur. Vi har trodd på den enkle tankegangen om at barnets liv må stimuleres og utvikles, ikke underlegges formelle planer og retrningslinjer og først og fremst maktsyke menneskers autoritetsbehov.

Forfatternes poeng er at Steinerskolen bygger på et tenkesett, en filofosi - Steiners antroposofi - som danner grunnlaget for all deres virke og tenking. Barnets personlighetsutvikling skal foståes ut fra en okkult myr som er sammensatt av troen på gjenfødelse, sjeler i vandring og astrallegemer.

Selvfølgelig har ikke reaksjonene fra det antroposofiske miljøet latt vente på seg. Men forfatterne skal ha takk for å ha kastet noen av skylappene av oss.