|
Dette er IKKE den norske versonen av Bridget Jones, bare så det
er sagt med en gang. Scruella deVille er tjuetretten år, bor i
Oslo og er single. Men der både Ally McBeal og Bridget Jones er
nevrotiske og ulykkelige, er Scruella vidunderlig politisk ukorrekt
og og slett ikke ulykkelig. ( Hennes betraktninger og meninger
om Valgerd Svarstad Haugland er alene nok til å anbefale boka!!
)
Hun tar for seg av singel-livets gleder, om det så gjelder
å kjøpe
oppblåsbar sofa i slangemønster eller å ha
uhemmet sex med en
hun traff i en bar klokka 02.30 en tirsdags morgen.
Dette er ikke en sammenhengende historie. Det er små essays,
kåserier
og fragmenter av tekst og samtaler, satt sammen til et collage
om det å være singel.
I en by som Oslo hvor nesten halvparten av husstandene består
av én person, mener Scruella at å leve alene har noen
kanskje
valgt selv. Eller kanskje det bare ble sånn. Uansett er det
på
tide at både familien og sanfunnet ( spesielt Valgerd ) godtar
at det finnes et liv utenfor parforholdet.
Scruella deVille skriver svært bra, det er antageligvis det
beste
ved denne boka. Det flyter av seg selv, men man må høre
etter.
Enkelte vil også hevde at det er på tide med en motvekt
til Bridget
Jones og alle de andre som sliter med å være vellykkede,
noenogtredve,
enslige og hippe. Det er kanskje sant. Men Scruella surfer likevel
på den samme bølgen. |