|
|
Du kan
også søke etter teaterstykker, dramatiker, skuespillere
m.m. Søk:
|
|
|
Åsne Seierstad: Bokhandleren i Kabul
Cappelen 2002 283 s.
(omtale lagt ut på nettet 2.11.2002)
|
av Elisabeth Larsen
|
|
 |
Journalisten Åsne
Seierstad, som også var en av programlederen i årets
tv-aksjon, har gitt ut en bok om Afghanistan etter Tallibans fall.
Hun tilbragte 4 måneder hos en afghansk familie i Kabul, hvor
mannen i familien driver en bokhandel, og vi følger
bokhandleren, hans to koner, deres barn, barnebarn og resten av den
store familien gjennom små og store sorger og gleder.
Afghanistan er et lappeteppe av historier, skikker og tradisjoner, og
Åsne Seierstad skildrer alt med varme og realisme.
Visste du f.eks. at
da Talliban kom til makten, forbø de drager, p.g.a. unyttige
konsekvenser som veddemål og dødsfall? Og at sko med
harde hæler var bannlyst fordi lyden av kvinnesko kunne virke
distraherende på menn? Eller at i deler av Afghanistan er
homoseksualitet utbredt? At det stillferdig er akseptert at gutter
med tung øyesminke og blomster i håret svinser
flørtende rundt? Nettopp disse pussige historiene krydrer boka
og ga flere aha-opplevelser.
Men det aller beste
er beskrivelsen av hvordan er å være kvinne i dette
landet hvor menn har hatt makten så lenge at det er ingen som
stiller spørsmålstegn ved det. Åsne Seierstad gikk
selv med burka for å slippe uønsket oppmerksomhet som
alene, europeisk kvinne, og hun skriver virklighetsnært om hvor
ubehagelig den føles. Hvordan den er konstruert slik at
kvinnen bare kan se rett frem, slik at mannen kan følge med
på hva hun ser på. Om hvor lite luft den slipper inn, og
det er konstant fare for å snuble fordi man ikke ser hvor man
setter føttene sine.
Jeg liker denne boken
fordi den tar opp et viktig tema, og at den gir et mer nyansert bilde
av dagens Afghanistan enn det som kommer gjennom nyhetene. Men
når det er sagt, er jeg også dessverre skuffet. Mange
partier i boka synes jeg var kjedelige, det blir for mye hverdag og
uinteressante detaljer om livene til de forskjellige
familiemedlemmene. Jeg ble aldri helt revet med. Men boken er
nominert til Brageprisen og fått mye heder og ære, og den
er vel verd å lese.
|
Elisabeth Larsen
elisabeth.larsen@labmed.uio.no
|
|
|
|
|
|
|
|
