|
Samad Iqbal og Archibald Jones tjenestegjør i samme tropp under
2. verdenskrig. Når Samad flytter fra India til London og bosetter
seg i samme nabolag som Archibald fortsetter vennskapet. Samad
er gift med en yngre kvinne utvalgt av hans foreldre. Etter at
de har bosatt seg i London får de tvillinger som Samad strever
med å oppdra etter muslimske prinsipper i et engelsk samfunn.
I frustrasjon sender han den ene tvillingen - han har bare råd
til en billett - til India for å bli oppdratt der. Skuffelsen
er stor når årene går og ingen av sønnene utvikler seg til å bli
som han ønsker.
Samtidig med at Samad kommer til London er Arhcibald deprimert
etter at konen har forlatt han etter flere års ekteskap. I desperasjon
gifter han seg etter 6 uker bekjentskap med en 19 år gammel farget
kvinne som vil bort fra sin dypt religiøse mor. Archibal får en
datter som i likhet med den gjenværende sønnen til Samad strever
med å integrere seg i det engelske samfunnet som barn av immigranter.
Etter hvert som barna vokser opp øker avstanden til foreldrene.
De knytter tettere kontakt til en eksentrisk, engelsk middelklassefamilie.
Dette skaper sorg og ensomhet hos Samad og Archibald og de forsøker
å svelge skuffelsen over at livet ikke ble helt som de hadde forestilt
seg.
Hvite tenner er 25 år gamle Zadine Smiths debutroman, og den har høstet svært
gode kritikker. Det var derfor med store forventninger jeg begynte
å lese boken. Men i starten ble jeg skuffet, boken var velskrevet,
men Samad og Archibald var for sære og kjedelige til at jeg var
særlig interessert til å se hvordan det gikk med dem. Men etter
100 sider var jeg bergtatt og smilte meg gjennom resten av de
500 sidene. Hvite tenner er en lettlest, morsom, velskrevet og samtidig seriøs bok om
klasseforskjeller, religiøse konflikter, rasemotsetninger, sjalusi
og skuffelse over at livet ikke alltid blir som man tror. |