'Mitt liv har aldri vært en oppvisning i verdighet' sier hovedpersonen Johan Sletten gjentatte ganger i boken, og nettopp verdighet står høyt i kurs hos han. Johan mistet faren sin som liten gutt. Faren døde ensom bak en lukket dør i hjemmet deres som en forlatt og ynkelig mann.

Han blir selv alvorlig syk og å få dødsbudskapet er vanskelig nok for han, men tanken på å dø en sakte og uverdig død, og i tillegg være en byrde for sin elskede, virker helt uutholdelig. Det blir veldig viktig for han å få overtalt sin kone til å love å hjelpe han når tiden er inne og lidelsen for stor.

Desto nærmere han kommer dødens port, desto nærmere kommer han livet og blir virkelig som han sier. Han lever tross alt ennå. Han kunne fortsatt registrere at 'Det lysner om morgenen og mørkner om kvelden…'

Linn Ullmann forteller om et livsløp, og om en mann som vet at han ikke har lang tid igjen å leve. Det er langt i fra en munter bok, den er trist, men ikke for sentimental.