Dan Brown er i første rekke en spenningsforfatter. Men han har den fenomenale evnen til å ta med seg historiske og vitenskapelige facts inn i sine fortellinger. Dette gjør at han skaper en form for nysgjerrighet i oss, hva er egentlig dette? Vi undersøker og slår opp, og faktisk er han på svært sikker grunn i det han skriver om. Research'en hans er grundig, noe han krediterer også i bøkene sine. Men bak dette ligger også en bevisst vilje til å stille spørsmål ved dogmer og verdier. Gjennom dette avdekker han noe av kunstens vesen, han bidrar til å stille oss tvilende til de såkalte "sannhetene" vi er innpodet med fra barnsben av.

Sånn sett er han ikke ulik svenske Jan Guillou som også gjennom sine bøker om tempelridderen Arn viser at Sverige som nasjon fikk sitt grunnlag i import av kunnskap og mennesker fra Arabia. Også historisk kan forfatteren bekrefte dette langt på vei.

Tempelridder er et stikkord. Ordenen går også igjen i denne boka. I tillegg er det en spennende bok om Vatikanet og de mest groteske utslag av deres innbitte konservative syn i dag. Det er ordenen Opus Dei som får sitt i denne boka.

Men vi understreker. Dette er en spenningsroman, en thriller. Handlingen og personene er fiktive, selv om professor Robert Langdon eksisterer i det virkelige livet.

Vi er av dem som leste hans forrige bok, Engler og demoner, først. I oppbygging ligner de svært mye på hverandre. Men jeg mener faktisk at spenningsnivået var om mulig ennå høyere i den første boka enn i denne bestselgeren. Dermed ikke sagt annet enn at Da Vinci-koden er et mesterverk!