Kulturspeilet

Mary Higgins Clark er er født og oppvokst i New York. Hun er av irsk opprinnelse og sier at trangen til å skrive kommer fra den irske fortellertradisjonen. Rett etter bryllupet med nabogutten, Warren Clark, i 1950 startet hun å skrive noveller. I 1956 solgte hun sin første fortelling til ”Extension Magazine” for 100 dollar – etter seks år med skriving og førti avslag. I 1964 ble hun enke og startet å skrive stykker for radio og romaner. Hun har mottat flere priser og har utgitt 29 romaner som topper listene verden over. I 1996 giftet hun seg på nytt med Merrill Lynch Futures. (Kilde: http://www.simonsays.com/content/content.cfm?sid=33&pid=352932&agid=13)

20 år er gått siden Jean Sheridan og klassekameratene ble uteksaminert fra Stonecroft Academy og hun er nå på vei hjem til jubileumsfesten. Ikke så mye for å feire som å delta på en minnemarkering over en skolevenninne som er gått bort og for å undersøke hva som har skjedd med den lille piken hun adopterte bort for 20 år siden. Anonyme henvendelser hun har fått i det siste har fått henne til å frykte for sikkerheten til denne nå unge kvinnen. Vel tilbake i barndomsbyen Cornwall-on-Hudson oppdager Jean at fem av de seks jentene hun delte bord med på skolen er døde – tilsynelatende ved ulykker eller for egen hånd. Det rare er at de har gått bort i den rekkefølgen som de en gang satt i rundt bordet på et bilde som ble tatt av de på skolen. Nå er det bare Jean og Laura igjen, så forsvinner Laura.

Boken er lettlest krim som alle bøkene til Mary Higgins Clark. Plottet blir litt enkelt men selv om man forholdsvis tidlig sirkler seg inn på hvem som må være morderen blir det ikke endelig bekreftet før de siste sidene. Boken er passende til busslektyre men kanskje i enkleste laget for en stille og rolig hyttetur hvor man har mulighet til å konsentrere seg 100 % om det man leser.