 |
|
|
|||
| Skjærsild | |||
 |
Det er i sannhet ingen enkel fortelling John Haskell gir oss. Han uthvisker fortellingens stringente krav til handling og språk. I stedet oppdager vi at vi befinner oss i et slags fiktivt land hvor grensene mellom det virkelig opplevde og det antatt opplevde oppheves.
Det starter enkelt og kanskje også noenlunde logisk. Bokas 'jeg'-personen oppdager at hans kone er forsvunnet med (i) bilen mens han var inne i kiosken på bensinstasjonen. Han blir desperat tvunget til å forsøke å finne henne igjen. Forestillingen om at hun skal befinne seg på den andre siden av kontinentet, dvs. ved vest-kysten, slår rot i ham. Så følger en reise tvers over det amerikanske kontinent. Etterhvert hviskes mye av den konkrete bakgrunnen og handlingstrommet ut og gir i stedet rom for innslag av drømmer og bisarre personligheter. Boka er lansert som den nye litteraturens stemme i USA. Det er også noe av grunnen til at den pirrer interessen. For slik litteratur er vi ikke vandt med fra USA. Jeg må ærlig talt si at boka tok meg ikke helt. Jeg ble ikke helt og totalt engasjert. Likevel er det noe med språket og fiksjonen som gjør at interessen holdes ved like - og stiger etterhvert utover under lesingen. Jeg synes også det er oppmuntrende å oppleve en ny stemme og slike forsøk på å skrive litteratur helt forskjellig fra Hollywood-sjablongene. |
||
