 |
|
|||
| Mine revolusjoner | |||
 |
Mike Frame fyller femti. Hans kone skal holde bursdag for ham. Men han har egentlig ikke fødselsdag. Mike Frame er hans dekknavn. Han har en skjult identitet som hverken hans kone eller datter kjenner noe til. På slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet het han Chris Carver og var medlem av en ekstrem voldsfiksert gruppe.
Det er ikke sin egen fortid Hari Kunzru beskriver. Han er født i 1969 og regnes i dag som en av Storbritannias mest lovende forfatternavn. Han har hentet mye av stoffet til denne historien fra offisielle arkiver om blant annet Angry Brigade som utførte en rekke bombeattentat på denne tiden og kilder som beskriver en rekke husokkupasjoner mv. Klart troverdig er han i beskrivelsene av det indre livet i gruppa og deres diskusjoner og interne konflikter som bl.a. førte dem i retning av den ekstreme flykaprerorganisasjonen PFLP. Men skildringen av Chris Carvers såkalte 'revolusjonære' liv, hans tanker, ideer og indre drivkraft savner noe liv. Kunzru har heller ingen intensjon om å beskrive dette bisarre og ødeleggende resultatet av ungdomsopprøret. Kanskje har et sidemotiv vært å kaste lys over britiske topp-politikere i dag som har en fortid, Tony Blair spilte bl.a. i et punk-band... Historien om Chris Carver alias Mike Frame er snarere en beretning om to identiteter, om hvordan det er å leve med disse to identitetene i seg. Det stiller spørsmål om hvem du er og hvilken bunn og rotfeste du har i tilværelsen. Spenningsmomentet oppstår når skygger og levende personer fra fortiden dukker opp i nåtiden. Handlingene i de forskjellige verdenene finner sted i samme åndedrag i boka, selv med 30-40 år mellom seg. Forfatteren hopper gjerne noen tiltalls år fra begynnelsen til slutten av samme setning. Dette stiller krav til leseren men gjør samtidig beretningen svært fascinerende. Et absolutt pluss, merk deg navnet Hari Kunzru. |
||
| Kjell Moe | |||
