Kulturspeilet

Gabriel García Márquez ble født i Aracataca, Columbia i 1928. Han startet på jurist utdannelsen etter foreldrenes ønsker men la dette til side i 1950 for å konsentrere seg om skrivingen. Han gav ut sin første roman i 1955 (La hojarasca) men fikk først sitt gjennombrudd i 1967 med Cien años de soledad. Han regnes som en sentral skikkelse i moderne latinamerikansk litteratur og debuterte i 1988 som dramatiker med skuespillet Diatriba de amor contra un hombre sentado. Han er også kjent for sine journalistiske reportasjer og er svært politisk engasjert. Han var blant annet med på å starte HABEAS, en organisasjon som jobber for frisettelse av politiske fanger. Han har mottat flere priser, spesielt verdt å nevne er Nobelprisen i litteratur i 1982. (Kilde: http://www.themodernword.com/gabo/gabo_biography.html).

I Alle mine triste horer møter vi en 90 år gammel mann som aldri har vært sammen med en kvinne uten å betale for det. Siden han bor i et stort hus antar alle at han har penger og bare skriver for sin egen tilfredsstillelses skyld. Ingen aner at han sakte men sikkert har solgt nesten alt av verdi i huset og at han er helt avhengig av inntektene han får som skribent av sin egen søndags-spalte i lokalavisen ”Diario de la Paz”. Boken begynner med ”Det året jeg fylte nitti ville jeg unne meg en vill elskovsnatt med en purung jomfru”. Og mye av historien omhandler hans tilnærming til dette men forteller også mye om et liv i ensomhet for en mann som aldri har lært seg å elske. I utgangspunktet skulle man ikke tro at historien om en nittiåring som har lyst til å elske med en fjortenåring er spesielt tiltalende men dette er en nydelig bok. Jeg elsket den hvert sekund jeg satt med den i hendene – jeg tror jeg har fått en ny favorittforfatter. Jeg har bare en anbefaling – løp og kjøp!!!!!!!