 |
|
|||
| Thygesen gir seg ikke | |||
 |
Thygesen gir seg ikke. I en alder av 72 kaster han seg pånytt inn i manesjen, denne gang for å løse mordmysterier på et sted som har stor likhet med Larkollen. Hotellet i det lille stedet Baugen har stor likhet med Støtvig hotell, uten at dette i og for seg sjenerer. Resten er sterkt oppdiktet selvom det ikke er vanskelig å konkretisere mange av Jon M's fantasier. Stedet har et fotball-lag som spiller seg oppover i divisjonene. På en fest omkommer lagets stjernespiller av drukning, noe som viser seg å være et mord. Thygesen engasjerer seg i oppklaringen og til tider utarter det til litt action i handlingen. Det er alltid hyggelig å møte Thygesen igjen. Thygesen er forfatterens alter ego og vi får derfor mye av Jon M's betraktninger om fotball, politikk og egne aldersproblemer og sykdom med på kjøpet, noe som nødvendigvis ikke har med selve handlingen å gjøre. Men dette er først og fremst ytterst sjarmerende og underholdende med nyttige alvorsord. Den tolvte boka om Thygesen er holdt i en slentrende og tilbakelent tone. Godslig. |
||
|
|
|||
