 |
|
|
|||
| Klassereisen | |||
 Les også i Kulturspeilet: |
Lars Ove Seljestad debuterte fjor som skjønnlitterær forfatter. Blind var en av den forrige bokhøstens store høydepunkt, det var en rik roman skrevet av noe så¨sjeldent som en ekte (ikke utplassert) industriarbeider som tok akademisk utdannelse og ble sosiolog, ikke det omvendte som vi er blitt mer vandt med. Seljestad er fra Odda og kan telle sine mannlige forfedre slektsledd tilbake som arbeidere ved Smelteverket og Zinken. Selv tok han sltså steget ut - foretok klassereisen - for si det slik.
Denne korte boka er et slags skrift om dette. Det er ikke hans selvbiografi selv om han i deler av den følger sitt livsløp fra Odda til Nansen-skolen på Lillehammer. Men dette er mest for å illustrere den nevnte reisen fra det bisarre i å være stripper i industien og når han gikk på gymnaset Unge Høyre-formann som sønn av en kjent smelteverksarbeider (og tilltismann) i Odda til i løpet av kort å bli en totalt annen, en ung mann med lilla skjerf som trodde på mening med arbeidet og innhold i den daglige donten. Det var først når han reiste vekk fra sine røtter og industrisamfunnet at han ble bevisst det. Denne reisen fra vestlandsfjorden til Lillehammer og Oslofjordhumanismen er altså blitt en sosiologisk beskrevet klassereise. Dette belyser han gjennom raske streif innom sin sosiologiske fagliltteratur. Så det er ingen selvbiografi den lovende unge forfatteren har skrevet. Han fyller ut det gapet som reiste seg blant annet for undertegnete etter å ha lest Blind: Hvem er denne personen? Hva er hans historie? På denne måten gir årets lille skrift svar på noen av de spørsmålene som meldte seg under lesingen av hans første bok. Når han nå har beskrevet sin klassereise fra Oddafjorden til Oslofjordshumanismen blir det han skriver av skjønnlitteratur i tiden framover ikke noe mysterium eller gjenstand for vidløftige spekulasjoner. Dessuten er det nyttig at noen kaster lys over det som har skjedd i samfunnet vårt de siste 30-40 årene. |
||
| Kjell Moe | |||
