Rett og slett en praktutgave. Ikke fordi den er så framifrå godt skrevet eller fordi Christian Skredsvig kommer med oppsiktsvekkende detaljer og avsløringer om kunstnerlivet, men fordi han har en utvungen form i disse selvbiografiske fortellingene som på tross av en til tider håpløs kriveform og et språk som ikke er all verden, damper av atmosfære og nærhet. Du opplever stemninger som er helt unike i disse fortellingene, som da han ramlet inn på en fagforeningsfest 'et sted i Storgata' en sen natt eller, var det tidlig morgen?
Det er ikke bare kunstnermiljøet han forteller om i disse stubbene. Det er også naturopplevelser, snø og kulde, fiske i skogtjern og overnaturlige fenomener.
Jeg må innrømme at jeg frydet meg med disse små skildringene. Best er Skredsvig der han portretterer folk og stemninger i små raske skisser. Fritt for avsløringer om norske kunstneres mer eller mindre fuktige liv i det store utland er jo ikke boka. Skulle bare mangle. Vi får eksempelvis med oss Edvard Munch på besøk i spillecasinoet i Monte Carlo.
Boka er en gjenutgivelse. Det skjer i samarbeid med kunstnersenteret Hagan, hans hjemsted i Telemark. Boka er smykket med et vell av illustrasjoner gjort av ham selv og kjente kolleger.