 | 
| 
| 
|
Brahms: Strykekvartetter c-moll op. 51 nr. 1 og a-moll op. 51 nr. 2
| |
 Vertavos Brahms | |
av Kjell Moe | |
Se også andre innspillinger med Vertavo-kvartetten: |
Det er noe med med Vertavo-kvartettens spillestil som er
umiddelbar humørfyllt og friskt.
Det kan lett bli en forslitt frase å si slikt, men fra første
stund av er det den
upretensiøse tilnærmingen de gjør til musikken som
sjarmerer.
Disse to relativt tidlige kvartettene til Brahms representerer velkomment materiale til Vertavo-kvartetten. For ennå merkes at de holder litt tilbake, de vil ikke for alvor slippe seg løs med alt hva det innebærer. Det ekspressive og emosjonelle holdes fremdeles i tømme - for ellers hadde kanskje karrieren skutt en fart som relativt unge jenter ville ha hatt vanskeligheter med å holde tempoet i. Livet er jo ikke bare Vertavo. Derfor pleies det hele forsiktig. Det skal ikke ta helt av. Ikke riktig ennå. Derfor får vi Brahms. Behersket. Moderat i uttrykket. Vi opplever ikke spill for galleriet, men en ydmyk, nesten innadvendt framføring, lavmælt syngende, sympatisk og ikke-prangende. De får Brahms til å synge, og det i seg selv er ingen dårlig prestasjon. Med disse to strykekvartettene opptrer de også i originalversjon, slik kvartetten startet den gangen jentene var purunge musikkstudenter - med Øyvor Volle på fiolin. Hun har erstattet Elise Båtnes som etterhvert har fått mer enn nok å konsenterer seg om med blant annet krevende solistoppgaver.
|
Kjell Moe |
|