| Som komponist er han kjent for én
ting: fiolinkonserten i g-moll. Den tilhører standardverkene
og er populær og ofte å høre i konsertsalene.
Men Max Bruch (1838 - 1920) har mer enn dette bak seg. Han har skrevet symfonier og operaer, og hadde i sin tid en popularitet som overgikk selveste Brahms.
Hans tredje
symfoni ble skrevet på 1880-tallet, den tid han var
sjefsdirigent for Liverpool Symphony Orchestra. Den er tenkt som en romantisk natursymfoni hvor inntrykkene fra barndommens Rhinland er dominerende.
På denne
CD'en finner vi også orkesterstykket Suite over russiske
temaer op 79. Tydelig inspirert av de russiske nasjonalister er
dette musikk hvor vi kjenner igjen temaene. Stemningen fanges.
Sikkert et verk han skrev i sin tid for å øke sin
popularitet i orkestersalene.
Symfonien er et annet og betydelig mer 'tyngre' verk. Men selv med sine undervurderte kvaliteter kan vi vanskelig se dette verket i sammenlikning med Brahms.
Men det er morsomt å høre mer musikk av Max Bruch og vite at han som komponist kunne mer enn å skrive i g-moll. Manfred
Honeck gjør med denne innspillingen nybrottsarbeid, ikke
med å ta fram en ny komponist men å hente fram verk som
alltid har vært der.
Slettes ikke noen dusinvareinnspillilng.
|
