|
Vi har tidligere knapt hatt ord å oppdrive for å karakterisere
den over 80 år gamle østerriske dirigenten Georg Tintner som er i ferd med å snu Bruckner totalt på hodet. Hans innspilling
av den andre symfonien i uavkortet form var av en slik kvalitet
at han faktisk ga oss et nytt verk. Også de senere innspillingene
av Bruckners symfonier som fulgte var av fremragende tapning.
Nåp er han kommet til den niende symfonien. Og det spørs om ikke
dette er den svakeste i denne serien til nå. Forventningene skrus
opp når man hører ham. Men her skjer intet nyskapende. Faktisk
engasjerte ikke tolkningen av denne symfonien oiss i noen særlig
grad.
Tintner har gjort så mange fremragende innspillinger av Bruckners symfonier
at vi tilgir ham så gjerne. Uansett er det et eventyr. Til nå
har han vært så å si ukjent for den internasjonale musikkverdenen,
selv om han noen sesonger var musikksjef på Sadlers Wells i London.
Styrken med hans Bruckner er at han kjenner komponistens musikk
ut og inn, som en del av blodet, og dermed kan han prestere innspillinger
som setter selv Karajan og hans Berliner-filharmonikere i annen rekke, slik vi opplevde med den andre symfonien.
Ennå mer imnponerende er det at han gjør bruk av forskjellige
orkestre. Nå er det igjen det skotske nasjonalorkesteret som står for spillet. Tidligere har han spilt inn Bruckner med
symfoniorkestre fra Irland og New Zealand, alle av fremragende
kvalitet.
Men denne gangen tar det altså ikke av. Unn deg gjerne en Bruckner
med Tintner, men styr unna denne. Det finnes nok av andre ypperligere innspillinger
å ta av.
|