 |
 |
 |
 |
|
|||
Flott Lucia di Lammermoor |
|||
|
Se også i Kulturspeilet: Se også
|
Sopranen Cheryl Studer tolker virtuost og med imponerende stemmeprakt tittelrollen i
Lucia di Lammermoor på Deutsche Grammophon´s utgivelse av Gaetano Donizetti´s opera
sammen med Placido Domingo som Edgardo. Et solistpar som kler hverandre. Dette er en innspilling
fra 1993. Dette skjer samtidig med gjenutgivelsen av Anna Bolena, Maria Stuart og Roberto Devereux på Westminster i innspillinger fra begynnelsen av 1970 tallet. Det er forfriskende etter et travelt Verdi jubileums-år og få anledning til å nyte flere slike Donizetti-operaer etter hverandre, og jeg skal gjerne innrømme at dette er bra. Dette gjør det i grunnen litt vanskelig å skrive kritikk, for når mange detaljer samspiller godt til et musikalsk velklingende og proff lydbilde, da er det iblant litt overflødig å begynne og gå inn i en produksjon, og forsøke å beskrive dette i samspill mot eller sammenlikning med mange andre produksjoner. Til gjengjeld er det en fornøyelse å lytte til og sitte og la seg rive med, når dyktige sangere sprudler hele sin sanger- og livsglede ut over oss tilhørere - og at vi på CD har anledning til å repetere de enkelte delene gang på gang. Donizetti har i Lucia mange velklingende melodi og sangtemaer. Jeg kan ikke la være å sitte og minnes den strålende produksjonen på Den Norske Opera, hvor Inga Nielsen tolket tittelrollen sammen med den dessverre nå avdøde, fremragende danske tenoren Kurt Westi og vår egen baryton Knut Skram. Dette var en av de store operaopplevelser på 80-tallet i Oslo. Den her foreliggende utgaven har tak i det som jeg opplever som den autentiske Donizetti-stilen, hvor sangerne får lov å utforme og utmale sine glansfulle roller. Tittelrollen er en av de rollene som Maria Callas gjorde enda mer berømt, bl.a. fordi hun turde legge mer dramatikk inn i rollen, enn det som ofte var vanlig når det gjelder koleraturroller av denne typen. Noe Cheryl Studer viderefører, samtidig som hun også har den lette flyvende koloraturen i de passasjer hvor dette er rett. Rollen som Lucia er inkarnasjonen av den rene, inspirerte, feminine ideal på italiensk romantisk operakunst. En rolle som forener Bel Canto og ekspressivitet i den vakreste mulige samklang. Også rollene som både Edgardo og Enrico fortjener berømmelse. Edgardos finale-arie er et av de mørkeste og sørgeligste numrene i operarepertoaret, men inneholder samtidig en forklaret skikkelses forvandling, som medvirker til gjør denne arie, til en av de mest vakre i operarepertoaret. Den stiller store krav til sangeren, noe i dette tilfelle Placido Domingo på eksemplarisk vis tar fullt ut vare på. Barytonen Samuel Ramey beriker innspillingen med utsøkt stemmeprakt ikke minst i arien/duetten "Ah! Cedi, cedi, o piu sciagure", sammen med Cheryl Studer som Lucia. Dirigenten Ion Marin har i så måte en lykkelig hånd med tempiene, gir de lette temaene fremdrift, og tør ta den med ro, når stemningen tilsier dette. Med seg på cd´en har London Symphony Orchestra, Ambrosian Opera Kor, og instrumental-solister på innspilningen er Ossian Ellis på harpe og Paul Edmund-Davies på fløyte. I andre roller opplever vi bl.a. Juan Pons som Enrico. Fernando de la Mora som Arturo, og Samuel Ramey som Raimondo. |
||
|
Henning Høholt hoeholthus@c2i.net
|
|||
