 |
 |
 |
 |
|
|||
Dvorak og Ivan Fischer |
|||
|
|
Nå har den ungarske dirigenten Ivan Fischer og hans Budapest Festival-orkester kastet øynene på Dvorak og denne innspillingen er formodentlig den første i rekken av flere. Denne dirigenten og hans orkester står i første rekke av euopeiske symfoniorkestre i dag. Fra Øst-Europa er det bare 1-2 andre som kan måle seg med det og vi noterer at alle kan takke jernteppets fall for sin status og kvalitet - ikke minst at de har oppstått. Gjennom de siste årene har Ivan Fischer og Budapest Festival-orkester gitt oss en lang rekke praktinnspillinger, i første av rekke av Franz Liszt og Bartok. Deres evne til å våge å gå utenom den fastlagte veien har vært oppsiktsvekkende. Særlig godt likte vi deres temmelig frittstående arrangementer av Franz Liszt blandet med den originale sigøynermusikken som han hentet sin inspirasjon fra. De gjestet Norge for to år siden og framførte Sibelius' fiolinkonsert med Henning Kraggerud. På denne CD'en er det Dvoraks to mest populære symfonier, nr. 8 og 9 vi får høre. For oss som er bortskjemte med Oslo-filharmonien og Dvoraks Fra den nye verden-symfoni, som de i sin tid bokstavelig talt blåste taket av på Royal Albert Hall med, tåler vi svært godt å høre et orkester med en annen spilleforståelse og temperament. Selve clou'et på denne CD'en er hans åttende symfoni. Denne symfonien har ufortjent stått i skyggen av den niende. Men den står utmerket godt fram i kraft av seg selv. Dessuten er den symfonisk i rett forstand uten innslag av populære kutt fra spirituals og indianer-melodier for å sprite seg opp. Dette er en innspilling som bare må nytes. Langt før vi kommer til den sørgmuntre tredjesatsen er vi forført og langt inne i Dvoraks og Fischers verden. Hvor mye mer ro de eier og mer melankolsk de låter enn eksempelvis Oslo-filharmonien og Mariss Jansons! Nå venter vi bare på oppfølgerne hvis de for alvor kaster seg løs på Dvorak. Dette er en innspilling vi mer enn gjerne anbefaler. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
