skillestrek
Haydn: Symfonier 89 og 88. Sinfonia concertante B-dur
Orchestra of the 18th Century dir.: Frans Brüggen, Lucy can Dael - fiolin, Wouter Möller - cello, Ku Ebbinge - obo, Dannhy Bond - fagott
Philips 462 602-2
(omtale lagt ut på nettet 7.5.2000)

av Kjell Moe

Haydn mellom Paris og London

Se også Kulturspeilets omtale av Brüggens innspillinger av symfoniene 82 - 87 'Paris'-symfoniene

Disse to symfoniene ble komponert i 1787 mellom de populære Paris-symfoniene (82-87) og London-symfoniene (90-102). De stammer altså fra den tiden hvor Haydn var i ferd med å slå gjennom internasjonalt og hans suksess med symfoniene i Paris førte ham til London og ennå flere suksesser. Hans bånd med Esterhazy-fyrstefamilien opphørte også på denne tiden. Haydn var nå berømt nok til å stå på egne ben som kunstner og komponist og var ikke avhengig av føydale gunstbevisninger og derpåfølgende stavnsbånd. Fyrsten hadde delvis gitt ham 'fri' til å dra til Paris. I 1790 døde fyrsten og London og kronen på verket i Haydns symfoniske produksjon ventet.

Disse to symfoniene er på ingen måte noen 'mellom'-stasjon for Haydn. Særlig nr. 88 er mye spilt og særlig kjent for sin annensats Largo.

Sinfonie concertante ble komponert i 1792 under hans første opphold i London. I formen er den ikke ulik symfoniene fra denne tiden. Men de er først og fremst konsertante verk for fire solo-instrumenter.

Frans Brüggen og hans Orchestra of the 18th Century framfører verkene på denne CD'en med såkalte 'tidsriktige' instrumenter.

 

Kjell Moe