|
 |
 |
 |
|
|||
Et strøk av Grieg |
|||
|
At amerikanere har komplekser overfor den gamle verden når det gjelder kultur er et utvilsomt faktum. De kan knapt vise til noen malere eller komponister fra mer enn 100 år tilbake i tid. Dvoraks korte opphold i USA på 1890-tallet hadde enorm betydning i å styrke det amerikanske selvbildet og dreie fokus i retning av egne etniske røtter, folkemusikk, spirituals og senere jazz og blues. Edward MacDowell må være unntaket i så måte. Han levde 1861 - 1908 og var leder for den nyopprettede musikkseksjonen ved Columbia University i New York men ble tvunget til å trekke seg i 1906. Bak seg har han en rekke komposisjoner i senromantisk stil. Sterkt påvirket av Grieg tilegnet han to av sonatene til ham, Norse og Keltic. Grieg fornemmer vi dels kraftig i den første klaverkonserten hans i a-moll fra begynnelsen av 1880-tallet. I annensatsen hører vi Grieg i den landskapsskildrende musikken. Tredjesatsen i starten er som å høre den mer berømte a-moll konserten. Den andre klaverkonserten er bare fra noen få år senere og ble uroppført i New York i 1889 etter at MacDowell hadde vendt kursen hjem til USA etter flere år i Europa hvor han blant annet hadde møtt Franz Liszt i hans siste leveår. Det nye hundreåret brakte med seg modernismen og helt nye musikkformer. MacDowells musikk opplevde å bli delvis forglemt. Men i dag kan vi nyte hans musikk på en mer fordomsfri måte. Greitt nok at mannen var - kanskje håpløs - senromantiker, men musikken lever og kan gi oss lyriske opplevelser. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
