 |
|
|||
| Tragisk i navnet men frisk i utførelsen | |||
|
Se også i Kulturspeilet: |
Symfonien bører tilnavnet 'Den Tragiske' men slik Oslo-filharmonien spiller den er den langt fra mørk og dyster, her lyder det friskt og lyst!
Etter konserten vi overvar 11.3. i år hvor deler av dette opptaket er hentet fra, skrev vi at vi hadde noe å glede oss til med CD-utgivelsen av denne symfonien. Det er også den første Mahler-innspillingen Jukka-Pekka Saraste gjør med Oslo-filharmonien. På de to forgående Mahler-utgivelsene med Oslo-filharmonien (symfoniene 7 og 1 og 9 i dobbelt-CD) var det Mariss Janssons som dirigerte. Orkesteret har dermed forlengst slått fast sitt renomé som internasjonalt Mahler-orkester av rang. Det som slår meg med denne innspillingen, som med de øvrige de siste årene, er at Oslo-orkesteret er friskt og utvunget i sin behandling av de store linjene og symfoniske klangmassene hos Mahler. Det ligger ikke noe knugende og tungt akademisk over dem, noe som kan prege andre kjente og renomertte orkestre. De får fram de flotte fargene og vekslingene i Mahlers storslagne musikk. Fargeleggingen er lys og avbalansert. Orkesteret er jo godt beslått på blåsersiden og særlig messinginstrumentene kan lyde himmelsk - som her. Her gjør Jukka-Pekka Saraste også en innsats det står respekt av. Vi skal ikke sammenlikne med forgjengeren, det kan kanskje bli litt urettferdig, men vi må bare slå fast at dette neppe er den siste Mahler Jukka-Pekka Saraste gjør med Oslo-filharmonien. Slikt som dette ansporer til mer! Pågående, utadvendt, aggressivt og friskt - dette er kjennetegnene ved denne innspillingen. Utrolig bra! Dette er et helt annet orkester enn det litt dovne og ukonsentrerte vi har sett antydninger av i det siste. Symfonien fikk tilnavnet i sin tid Den Tragiske. Men etter den sterkt pågående versjonen Oslo-filharmonien gir den, kan vi for all ettertid kalle den Den Friske. Klikk og last ned! |
||
|
Kjell Moe |
|||
