skillestrek
Headerhttp://www.pluto.no
Forsiden innhold om KulturSpeilet omtaler

Massenet: Manon
Angela Gheorgieu (Manon), Roberto Alagna (Le Chevalier des Grieux), Earle Patriarco (Lescaut), José van Damm ((Le Comte des Grieux), Gilles Racon, Nicolas Riveno, Anna Maria Panzarella, Sophie Koch, Susanne Schimmack, Orchestre Symphonique et Chœurs de la Monnaie dir.: Antonio Pappano
EMI 5 57005 2
(omtale lagt ut på nettet 8.11.2000)

av Kjell Moe

Beklager

Andre innspillinger med Alagna/Gheorgieu omtalt i Kulturspeilet:

- Puccini: La Bohème
- Puccini: Il trittico

- Gounod: Romeo et Juliette

- Puccini: La Rondine

- Donizetti: Elskovsdrikken

- Verdi Per Due

Jeg bare beklager. Jeg har vært så positiv jeg bare kan i utgangspunktet, spilt denne operaen om og om igjen og forsøkt å finne hva som kunne være bra med denne innspillingen. Øyeblikket av magi inntreffer ikke. Dermed ikke sagt det er noen dårlig innspilling. På langt vei. Men det treffer likesom ikke. Det tar ikke av. Det fyller ikke opp til den forventning en har til dette stjerneparet.

Er det Massenets opera eller er det utøverne? Jeg må velge å tro det siste, for Massenets opera er utrolig populær. Dette året har vi kunnet telle oppførelser i Monte Carlo og Duisburg. I inneværende sesong spilles den på Metropolitan, Paris-operaen, i Toulouse og Deutsche Oper am Rhein i Düsseldorf. Dessuten har statsballettene i Wien og München, Paris-balletten og The Royal Ballet (Covent Garden) laget sin versjon av den i koreografi av Kenneth Macmillan. Med en slik popularitet på noen av verdens fremste scener kan vi neppe si at denne operaen ikke holder mål.

Stjerneparet Gheorgieu/Alagna har signert en lang rekke gode innspillinger de siste årene. Etter at de for alvor har slått ut vingene har det strømmet ut superbe innspillinger, senest med La Boheme (som hadde omslagsfoto fra deres opptreden på Den Norske Opera for to år siden) som topp-punktet. Men i den kurven som skulle peke strakt oppover, har vi nå fått en foreløpig bøy. Vi får håpe så, for dette paret er operaverdens førende i øyeblikket.

Denne innspillingen er med den tidligere sjefsdirigenten for Den Norske Opera, Antonio Pappano, som leder kor og orkester fra La Monnaie-operaen i Brussel. Men det gnistrer ikke, øyeblikkene hvor denne musikken skulle ta tak i deg uteblir.

Men bare nesten. For det er partier i denne operaen som hever seg. Selvfølgelig er det i spillet mellom Gheorgieu/Alagna det skjer. Men de makter ikke å heve helheten utover å vise at de eier praktfulle lyriske stemmer. Dessuten er Massenets barokke ballettmusikk noe som absolutt er verdt å få med seg.

For å utfylle samlingen av Gheorgieu/Alagna kan vi si, javel. For å få med seg Massenets musikk, ja takk. Men noen stor opplevelse gir ikke dette - og vi må bare beklage.

 

Kjell Moe