 |
 |
 |
 |
|
|||
Overnydelig |
|||
|
Musikk som dette skal ikke bare karakteriseres som nydelig. Det blir å gjøre vold mot
dens natur. Men dette er en nydelig innspilling. Innsmigrende, behagelig, deilig og
så fager mot øret at det bare er å smelte. Det er framføringen som gjør dette til en
utsøkt CD.
Pergolesi (1710-36) var ingen romantisk komponist. Han representerer italiensk høybarokk og er kanskje mest kjent for sitt berømte riff i g-moll. Tross at han bare ble 26 år etterlot han seg 160 komposisjoner hvor Stabat Mater er det mest kjente av hans større verk. Mye av atmosfæren i denne framførelsen skyldes Andreas Scholl. Hans mannlige altstemme er behagelig å høre til, stemmen er uanstrengt og flyter lett. Tidligere innspillinger med ham må innrømmes å kunne være litt anstrengende: man ble lyttende til hans kanskje også noe til tider pressete stemme. Her merkes ikke det. Han beviser at en mannlig alt slettes ikke er noe mystisk, det er en stemme med kanskje fyldigere klang i de dype registrene enn hos en kvinnelig alt. Siden Pergolesi har skrevet disse tre verkene med dette for øyet låter det derfor så helt riktig. Det er ikke bare Andreas Scholl. Sopranen Barbara Bonney og Les Talens Lyriques under Christophe Rousset bidrar til at dette er en riktig juvel av en innspilling. |
||
Kjell Moe
|
|||
